LOFOTEN
KRIGSMINNE MUSEUM
HOVEDSIDE
Marinen



 

























































MARINEN
3 - Tyske ubåter

De tyske ubåtene

Det tyske ubåtvåpnet hadde store tap i nordområdene. Hele 76 U-båter ble senket og 3509 mann hviler i sine stålsarkofager. Også den berømte ubåtkaptein Günter Prien endte sine dager i nordishavet. Under et angrep på en konvoi ble han oppdaget og angrepet av eskorten med synkeminer.

Med ett ser man et orange uhyggelig lys dypt ned i havet fra en enorm eksplosjon. Lyset står og dirrer noen sekunder for så å svinne henn. Slik endte Prien og hans mannskap sine liv med U-47.


På de tyske ubåtene ble bare de beste tatt ut. Kravene var strenge. Av 100 mann ble bare 10 mann godkjent for ubåtjeneste. Grunnen var de ekstreme påkjenningene som mannskapet ble utsatt for.

Når de var på land var ubåtmannskapene ville etter å oppleve mest mulig på kortest mulig tid og vanlige folk holdt seg lengst mulig unna. Selv om man vasket seg aldri så mye, så kunne man etter noen timer kjenne på lukten at vedkommende var på u-båt. Stanken satt faktisk fast i huden på dem....

Det var først og fremst de tyske ubåtene som skulle avskjære konvoiene som gikk med materiell til Murmansk. Hitler anså Nord-Norge som et ”skjebneområde” og fikk byggingen av ubåter økt fra 10 til 25 pr. mnd. Nærmeste ubåtbase for Lofoten var i Skjomen, mens det i Bogen var et stort marineverksted med en diger flytedokk.

På grunn av de ekstreme påkjenningene det var å være på ubåt, var utvelgelsen av mannskapet svært strengt. Den store mengde ubåter som patruljerte nordområdene satte selvfølgelig også sitt preg på det lokale miljø. Det var unge menn, mange praktisk talt bare gutter, forført av nazipropaganda, higende etter eventyr og lokket og forledet av tanken på ære og berømmelse. Ved landlov var de så uregjerlige og ville at vanlige folk holdt seg langt unna. Neste tur kunne bli den siste.

Så smart var ikke en fra NS som en kveld møtte en slik tysk ubåtgjeng. For å gjøre litt stas på sine meningsfeller satte han i et friskt ”Heil Hitler” og hev armen i været. Men det var ikke lurt for etter ubåtmannskapets reaksjon var dette det verste de hadde hørt. Han ble slått rett ned og etter at alle hadde urinert på han, gikk de videre.

Ubåtene spredde mye død og pinsel på havene, men endte selv opp med voldsomme tap. Av 40 000 mann var bare 10 000 tilbake når krigen var over. Mange ligger på bunnen i Nordishavet sammen med sine offer, sjøfolkene som mistet livet i Murmansk-konvoiene.



Tysk kaptein på ubåt.

Jakken til kapteinen på Das Boot "Willenbrock".

Hilsen fra mannskapet på den tyske ubåten U-255 høyt oppe i snaufjellet i Skjomen. Denne ubåten var en av de få som overlevet krigen og ble seilt til England mai 1945.
Foto Ole Nicolaisen




Narvik og Skjomen var tyskernes 6.største U-båtbase basert på antall tokt.
Her har mannskapet på U-657 laget en hilsen på snaufjellet inne i Skjomen.
Ubåten ble senket 18 okt. 1943. Bare steinene er tilbake… Foto Ole Nicolaisen

De tyske ubåtene laget seg ofte våpen- skjold som ble montert på tårnet til ubåten. Dette ubåtskjoldet har tilhørt
U 586 som tjenestegjorde ved 11 flotilje og som var stasjonert i Bergen fra sommeren 1942. De skulle operere i nordishavet eller ”Eismeer” som de selv sa.

U 586 overlevet tjenesten som varte i ca. et år ved 11 ubåtflotilje, men bare for å bli senket 5 juli 1944 utenfor kysten av Frankrike. Dette skjoldet har trolig hengt om bord på ubåten og har blitt gitt til 11 flotilje når ubåten ble beordret sørover.

Det skal ha hengt i messa i Bergen. Trolig er det det eneste ubåtskjold som eksisterer i dag. Legg merke til at isbjørnen har hodet andre veien enn bjørnen på de mer heraldiske skjoldene som hang utvendig

Ubåtskjold fra U-586 senket 5. juli 1944




FRA MUSEETS UTSTILLING

LOFOTEN KRIGSMINNEMUSEUM
webdesign: bkh © 2001