TIRPITZ
Det er vanskelig å beskrive ishavsfronten uten å ta med de enorme slagskipene som ble stasjonert her oppe, Tirptiz og
Scharnhorst.

Begge var representanter for det ypperste av hva tysk teknologi og håndverk maktet og prestere. Og det
sier ikke så lite…

"Beistet må senkes" sa Churchill.

Men det var enklere sagt enn gjort. Tirpitz gikk inn Vestforden og lå i flere mnd. rett ved Lofoten ( i Bogen) og truet alt som var i nærheten bare ved sitt blotte nærvær. Fiskebåter som kom for nært kjempen, gjorde lurt i å ha liten fart og alle lanterner tent. Tyskerne var nervøse for sabotasje og var "lett på avtrekkeren".

Men kjempeskipet ble lei av og ligge og sture inne i en fjordtarm. Torpedonettet ble slept til side og slagskipet passerte rett utenfor Svolvær og satte kursen mot Gimsøystrømmen sammen med eskorten på 15 andre fartøy fra Krigsmarinen.

Men i Gimsøystrømmen ble det trangt og flere av eskortefartøyene fikk skader. En jager hold på og synke og måtte ta seg inn til Melbu hvor de i all hast fikk fatt i en hjelmdukker fra Svolvær for å få reparert hullet provisorisk. Tirpitz gikk så videre Sortlandssundet og nordover til Altafjord, hvor den ble liggende i en sidefjord. (Kåfjord) Scharnhorst kom etter og sammen var disse kjempene en enorm trussel mot konvoiene som gikk til Russland. "Bare ryktet om at
Tirpitz hadde gått ut førte til at engelskmennene trakk