Arbeidstjenesten
AT
Det var selvfølgelig
ingen vanlig militærtjeneste under krigen. Istedenfor
fikk vi Arbeidstjenesten som ble innført i
1940 som en frivillig ordning for å kunne gjøre
en innsats for land og folk. Det kunne være
alt fra å hjelpe bønder med slotta til
å drenere myrer, hugge trær osv.
Men alt i mai 1941 ble det gitt mulighet for at folk
kunne tvangsutskrives. Muligheten for å kunne
infiltrere AT var selvfølgelig altfor fristende
for NS til at de kunne holde seg unna og sakte ble
arbeidstjenesten underlagt ”den nye tid”.
I 1942-43 økte innkallingen av mannskaper og
også ungdommer fra Lofoten måtte dra.
Disse havnet bl.a. på Saltfjellet og ble satt
til å snekre brakker. Først senere fikk
de vite at brakkene skulle bebos av fanger fra Jugoslavia
og Russland som skulle arbeide med videreføringen
av jernbanen til Kirkenes. Noen var på veiarbeid
nede i Korgen. Arbeidstjenesten hadde også konkurranser
utenom det vanlige, for eksempel hvem som kunne grave
en grøft fortest og lignende. Ellers så
marsjerte man med spaden på skuldren som om
den skulle være et gevær.
Motstandsbevegelsen som først hadde delvis
bifalt AT som positivt for byggingen av landet, sendte
våren 1943 ut en noe vag parole om boikott.
Men det var for sent for nå var AT satt i system.
NS rigget seg nå til for alvor innen arbeidstjenesten
og offiserene måtte gjøre ”den
nye tids hilsen” med utstrakt arm. Alt dette
førte til at Milorg sprengte i luften en rekke
registeringskontor med arkiv, hullkortmaskiner og
det hele for å forhindre innkalling. Tyskerne
svarte med å nekte de som ikke møtte
frem til registrering i AT rasjoneringskort. ”Wer
nicht arbeitet. soll auch nicht essen!” De som
ikke var registrert i AT skulle ikke få mat.
I tillegg var trusselen om arrestasjon.
”Oslojengen” med Gunnar Sønsteby
svarte med en helt utrolig aksjon. De gikk til angrep
på rasjoneringssystemet og stakk av med 75 000
rasjoneringskort. De måtte bruke lastebil for
å få alt med seg… Med så mange
kort på avveie ville hele systemet bryte sammen.
”Forbryterne” ringte så til NS (forsyningsminister
Whist) og tilbød tilbakelevering mot at AT’s
årsklasser fikk kort uten registrering, noe
som surmulende ble akseptert. Dermed var den værste
faren over for at tyskerne kunne innkalle AT-mannskaper
og bruke dem i sin tjeneste.
|
