• +47 91 73 03 28
  • [email protected]
  • Man - Fre: 10 - 16
  • Lør: 11 - 15
  • Søn: 12 - 15
  • Alle dager: 18.30 - 22.00
no Norwegian
Okkupasjon
Morgenen den 9. april 1940 våknet befolkningen i Norges hovedstad samt en rekke kystbyer opp til en verden som ikke bare var ny, men også uvirkelig.

De første ukene var kaotiske og i begynnelsen av mai kapitulerer styrkene i Østlandsområdet og får følge av de norske avdelingene i Trønderlag. I Nord-Norge fortsetter kampene med hjelp fra engelske, franske og polske styrker og Narvik blir gjenerobret den 28. mai. Men lynkrigen på kontinentet tvinger våre allierte til å trekke seg ut og den 10.juni kapitulerer vi. Norge var okkupert.

Som øverste politiske leder blir Joseph Terboven utnevnt. Han var en fanatisk nazist som ikke viste noen nåde for sine motstandere. Han uttalte at «hvis ikke nordmenn kan elske oss, så skal de lære å frykte oss». Et ordtak han levde opp til. Han bosatte seg på Skaugum og det var ikke lov til å fortelle vitser i hans nærvær. Terboven ble Norges onde ånd og det var få eller ingen som likte ham.

Som et ledd i å skape «normale» tilstander krevde tyskerne at presidentskapet skulle kreve at kongen skulle trekke seg fra tronen sommeren 1940. Og utrolig nok sender presidentskapet brev den
27.juni der de ham om å abdisere for «å skape endelig fred i Norge».

Brevet skaper selvfølgelig forbitrelse og i en tale i BBC 8 juni avviser kongen anmodningen. Men tyskerne fortsatte presset og 10. sept. samles stortinget for siste gang og vedtar med 75mot 55 stemmer suspensjon av kongehuset og regjeringen….

 

En verre start på motstandskampen kunne vi vanskelig fått!
Heldigvis sto både kong Haakon og regjeringen klippefast i denne mørke time for landet og avviste på ny henstillingen. Den 25. sept. oppløser Terboven de politiske partiene i Norge og bare NS, Quislings parti blir lovlig.

Frontlinjene har blitt lagt. Hvor mange medlemmer NS egentlig fikk under okkupasjonen er vanskelig å fastslå. Det totale medlemstall kan settes til ca. 50 000, men en del ble medlem for å berge jobbene sine, andre av økonomiske grunner.

Men de som virkelig trodde på nasjonalsosialismen og deltok i de sortkledde hirdtroppene, opptrådte ofte agresivt. De hadde liten sans for humor og en binders (symbolet for vi holder sammen) festet på jakkeslaget kunne være nok til en masse trøbbel.

Der var også mange av hirden som vervet seg til Waffen SS og deltok på Østfronten. Men den nasjonale «nyordningen» som tyskerne og NS ønsket å gjennomføre i Norge møtte massiv motstand. Idrettsforeninger la seg brakk og boikottet stevner, fagforeningene nektet å delta, prestene sa klart nei til «den nye tid» og ble avsatt.

Utstyret til tysk feltprest

I stedet kom der «naziprester» hvilket igjen førte til tome kirker. Kjent er historien fra Trondheim om «nazibiskop» Lothe som på søndags formiddag sitter i restauranten Palmehaven og forlanger cognac. (han var for øvrig kjent som en veldig begersvinger) Hvoretter kelneren ser litt kjølig på ham og sier:»Ikke i kirketiden, herr biskop»… Lærerne ville heller ikke bøye seg for nazifiseringen av skolene og her settes hardt mot hardt. De blir arrestert og sendt på tvangsarbeide til Kirkenes.

I løpet av 1942 lider hele holdningskampen til totalt nederlag for NS og tyskerne. Samtidig starter den militære fasen av motstandsarbeidet for alvor gjennom oppbygningen av Milorg og kompani Linge, det som fikk det offisielle navnet Hjemmestyrkene. Mange av disse utførte livsfarlige opprasjoner mot Wehrmachts innstalasjoner i Norge. Vil du vite mer om dette anbefales boka av Gunnar Sønsteby «nr. 24, eller bøkene av Max Manus og Gjems Onstad.

Men ved siden av holdningskamp og motstandskamp ble det også ført en annen kamp. Og det var strevet for å overleve. Alt var rasjonert, der var til tider heller ikke mulig å få det som sto på rasjoneringskortet. Forbud og restriksjoner preget hverdagen.

I Lofoten og Vesterålen var vi noe bedre stillet pga. tilgangen på fisk. Langt verre var det for folk i byene som bare hadde matvare-rasjonene å leve av. Byttehandelen fikk veldige dimensjoner. Avisene kunne ha hundrevis av bytte- annonser. Ikke rart at befolkningen så fram til en forandring.

Våren 1945 var fylt med spenning og det var klart for alle at Tysklands militære sammenbruk var nært forestående. Og den 8. mai er endelig over. Nazityskland går med på en betingelsessløs kapitulasjon. Hitler har skutt seg og Terboven sprengte seg i luften på Skaugum. «Vår kamp er kronet med seier, Norge er atter fritt», lød parolen fra Hjemmestyrkene.

Svolvær 1940-45

Svolvær var det stedet i Lofoten som ble mest utbygget med bunkere og festningsanlegg av Wehrmacht. På Gunnar-holmen, Vorsetøya og Nonshaugen ble det montert lyskasterbatterier. Det ble også bygd befestningsanlegg i nærheten av tankanleggene til norsk Brenselolje og Shell.

På høyden ved Shells tankanlegg ble det stilt opp 2 stk. 8.8 cm kanoner såkalt fatbaneskyts.
Dette var moderne og kraftige kanoner og som med hell kunne brukes mot skipsmål. Selv om kanonene på festningen på Kuba hadde større kaliber – 15 cm – så var disse blitt for gammeldags. De var laget i 1908 og var krigsbyte fr den franske kapitulasjonen i 1940.

Men tyskerne var i beit for kanoner og brukte
alt de kom over. På Skjeringen – en holme utenfor Svolvær – hadde tyskerne bare en trestokk som «lurekanon». Men på Nonshaugen var kanonene virkelige nok. 2 stk. Vickers 3.7 cm ble montert og disse kunne beherske all adkomst til byen sjø- veien, samtidig som de kunne brukes som luftvern.

På Vorsetøya, Gunnar-holmen, Løkthaugen og Storøya stod 4stk. 40 mm Boforskanoner. Ellers ble de mest dominerende høydene i byen befestet med i alt 23 stk. 20 med mer maskinkanoner. I tillegg kom maskingeværreder rundt om for å beherske de viktigste gater og gatekryss.

Alle kaianlegg og områder omkring batteriene var minelagt. Store bunkeranlegg var også sprengt inn i fjellet en rekke steder. Det mest omfattende var i haugen over der hvor båthavna er i dag. Her er anlegg med 200 m lange ganger og med beboelsesrom for mannskaper. Det tyske SD-sikkerhetstjenesten og Gestapo hadde her sitt eget rom som de skulle søke tilflukt i hvis det ble fare på ferde.

Tilsvarende anlegg finnes også på de andre høydene i Svolvær samt ved kompaktskolen. I haugen ved dr. Daas vei var der store anlegg i fjellet beregnet å skulle brukes til lasarett, (sykehus). For sambandet var der flere store radiosendere som sendte daglig rapporter til Berlin. Wehrmachts radiostasjon lå i huset oppe i svingen ved Meierbakken.

NS sto for Nasjonal Samling, men hadde sitt utgangspunkt i nasjonalsosialismen.

Bevegelsen blir ofte betegnet som ytterste høyre, men dette er ikke helt rett da den hadde sitt utspring i den sosialistiske bevegelse. NSDAP (Nationalsozialististische  Deutsche Arbeiterpartei). Det tyske nazipartiet var faktisk revolusjonært helt frem til sommeren 1934 da revolusjonære gløden avtar etter «de lange knivers natt» hvor nesten 200 ble henrettet…

Men i stedet for å gli over i et sosialdemokrati, utviklet NSDAP seg til et sosialdiktatur med et ekstremt hat mot jødene som fikk skylden for alt som var galt i Tyskland.

På de store KDF-skipene (Kraft durch Freude – Kraft gjennom glede) var der bare en klasse. De arbeidet for det klasseløse samfunnet. Men hadde du partimedlemskapet i orden fikk du nok lugar høyre opp. Hitler omtales i den tyske propaganda så sent som 1942 som «Sosialisten Adolf Hitler».

Både hos NSDAP og NS går utrykk som «Kampen mot kapitalen» og lignende igjen.  

NS fikk aldri den oppslutning som Quisling hadde håpet på. Dette til tross for en intens propaganda med flotte plakater, foredrag og uniformer etc.

På det meste hadde NS ca. 49 000 medlemmer. I stedet for å virke nasjonalt samlende ble det en splittelse i det norske folk mellom NS medlemmer og den øvrige befolkning.

Arbeidstjenesten AT

Det var selvfølgelig ingen vanlig militærtjeneste under krigen. Istedenfor fikk vi Arbeidstjenesten som ble innført i 1940 som en frivillig ordning for å kunne gjøre en innsats for land og folk. Det kunne være alt fra å hjelpe bønder med slotta til å drenere myrer, hugge trær osv.

Men alt i mai 1941 ble det gitt mulighet for at folk kunne tvangsutskrives. Muligheten for å kunne infiltrere AT var selvfølgelig altfor fristende for NS til at de kunne holde seg unna og sakte ble arbeidstjenesten underlagt ”den nye tid”.

I 1942-43 økte innkallingen av mannskaper og også ungdommer fra Lofoten måtte dra. Disse havnet bl.a. på Saltfjellet og ble satt til å snekre brakker. Først senere fikk de vite at brakkene skulle bebos av fanger fra Jugoslavia og Russland som skulle arbeide med videreføringen av jernbanen til Kirkenes. Noen var på veiarbeid nede i Korgen. Arbeidstjenesten hadde også konkurranser utenom det vanlige, for eksempel hvem som kunne grave en grøft fortest og lignende. Ellers så marsjerte man med spaden på skuldren som om den skulle være et gevær.

Motstandsbevegelsen som først hadde delvis bifalt AT som positivt for byggingen av landet, sendte våren 1943 ut en noe vag parole om boikott. Men det var for sent for nå var AT satt i system. NS rigget seg nå til for alvor innen arbeidstjenesten og offiserene måtte gjøre ”den nye tids hilsen” med utstrakt arm. Alt dette førte til at Milorg sprengte i luften en rekke registeringskontor med arkiv, hullkortmaskiner og det hele for å forhindre innkalling. Tyskerne svarte med å nekte de som ikke møtte frem til registrering i AT rasjoneringskort. ”Wer nicht arbeitet. soll auch nicht essen!” De som ikke var registrert i AT skulle ikke få mat. I tillegg var trusselen om arrestasjon.

”Oslojengen” med Gunnar Sønsteby svarte med en helt utrolig aksjon. De gikk til angrep på rasjoneringssystemet og stakk av med 75 000 rasjoneringskort. De måtte bruke lastebil for å få alt med seg… Med så mange kort på avveie ville hele systemet bryte sammen. ”Forbryterne” ringte så til NS (forsyningsminister Whist) og tilbød tilbakelevering mot at AT’s årsklasser fikk kort uten registrering, noe som surmulende ble akseptert. Dermed var den værste faren over for at tyskerne kunne innkalle AT-mannskaper og bruke dem i sin tjeneste.

Sangboka til AT

Her er det mye å velge i…
På side 18 kan du ta: ”Du gamle mor”, og ble det for kjedelig kan du fortsette på side 63 med: ”Fram spadens soldater”.

Og vil du synge mer om arbeidstjenestens
fortreffelighet kan du jo ta den friske:”Hei her kommer AT troppen” eller:”Hør her kommer arbeids- gjengen” eller:”I spader det synger” eller:”Vi AT gutter moro har”. Mye å velge i forstås.

Til slutt kan en jo klemme til med en av den ”nye tids” hitter – NS marsjen:”Det drønner i gata” (de marsjerte så voldsomt at det drønnte i gata…”)